UKM

UKM på storståvå på Bryne lørdag 5.februar altså, der MÅ du komme å se! Det kommer til å ta av!! Vi skal selvfølgelig være med, våre 5 minutters berømmelse kommer ca akkurat kl 1500. Men dessverre det kommer nok ikke til å ta av, ikke vårt innslag. Det gjorde vi i fjor, det var kanonmorsomt med vinkelsliper og det hele, men det var også alt. I år kommer det mer seriøse innslaget, i sjangeren poetisk realisme i stedet for encypledisk design. I anledningen har jeg skrevet et dikt som kan gi dere en liten smakebit, en nysgjerrigvekkende ting som bare må dra dere ut av sofaen på lørdag å ta den lille turen inn til Bryne. Heldig for meg er ikke diktet personlig skrevet om meg, kanskje blir det da heller ikke helt ekte. For meg ble det å sette seg inn i en situasjon som så altfor mange føler på i dag, for å belyse for Fedon Lindberg, supermodeller og alle andre som sier: spis sundt, tren og hold deg i form hvordan mange faktisk har det.

Å PASSE INN

Jeg er presset inn i et hjørne,
et hjørne jeg ikke får plass i,
fordi jeg er for fet
Jeg vil ikke presse meg ut av det
jeg vil ikke være en stor eksploderende masse
som ødelegger alt rundt meg
Jeg vil bli mindre,
slik at jeg passer inn i dette trangsynte hjørne
Jeg vil at kroppen min skal få de rette, slanke linjene
slik at den passer inn i dette hjørne,
passer inn i denne verden


Øynene mine søker de små perfekte rumpene deres
som passer inn i de trange dongeribuksene
de hadde passet inn i hjørne mitt
de passer inn i verden
de passer inn i tv-reklamene
de passer inn motebladene

De skriker det mot meg fra alle kanter
vi passer inn, vi er tynne, vi får plass
eller de hvisker det bak ryggen min,
du er feit, du passer ikke inn

Der ligger de,
lett henslengt i blitzregnet fra fotografene
med de perfekte kroppene sine
Because you're worth it,
sier de fra tv-en min

Vel, er ikke jeg også verdt det da?
Å passe inn?


Er det bare her jeg passer inn
på kirkegården?
i den innerste delen av hjertene deres,
der dere syns synd om meg
der dere angrer

Hvorfor laget dere ikke plass til meg?

Hvorfor måtte jeg forsvinne for å få plass i hjertene deres?